Format: Dokument Dato / Date: 4 Desember 1922 Sted / Place: Trondheim

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Valgliste" rel="noreferrer nofollow">Valgliste</a>

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestyrevalget_1922" rel="noreferrer nofollow">Kommunestyrevalget 1922</a>

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Privatarkiv etter Fritz Digre (1897-1992), diverse løse artikler

Merknad:

Valglisten er satt opp alfabetisk, og på listen finner vi bl.a. Fritz Digres far Eskild Digre (1849-1923) og fotograf Alf Schrøder (1880-1951).

Det upolitiske parti fikk 7 representanter i det nye bystyre 1923-1925; like mange som Trondhjems socialdemokratiske arbeiderparti. Trondhjems arbeiderparti fikk 28 representanter, Det konservative parti 18, Frisindede Venstre 9, Venstre 5 og Handelsfunktionærene 2.

Det upolitiske partis faste representanter i Trondhjems Bystyre 1922-1925 var postfullmektig Chr. Aug. Norman, murmester Herman Aars, kjøpmann T. Nylander, bokholder Jacob Storli, journalist A. Egidius Carlsen og lærer Aksel Stene. Herman Aars var også representant i Formannskapet 1923-1925.

<a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19221116_156_268_1" rel="noreferrer nofollow">Trondhjems Adresseavis, torsdag den 16. november 1922 s. 2:</a>

Det upolitiske parti i Trondhjem.

Partipolitikken slik som den har tilspidset sig i Trondhjem, gjør det i høi grad vanskelig at lede utviklingen paa en maate som stemmer med en god og forsvarlig økonomi. Naar sakerne avgjøres efter de partipolitiske principer, blir den sunde og nøkterne bedømmelse av de forskjellige forhold ofte tilsidesat. At dette har ført kommunen op i en økonomisk situation som det vil ta lang tid at rette paa, er noget som enhver maa indrømme. Det maa derfor ansees heldig at der i kommunestyret sitter represæntanter som frit og ubundet av de politiske programmer kan ta standpunkt til sakerne ut ifra den i hvert tilfælde foreliggende situation.

Slik som forholdene nu ligger an, er det byens økonomi som mere end noget andet trænger sig i forgrunden. Byens gjæld har naadd en urimelig høide og skatteprocenten er steget i en saadan grad at skatterne virker altfor trykkende, saavel paa den private som paa de forskjellige næringsgrene. Disse forhold maa søkes rettet ved en streng økonomi i den kommunale forvaltning.

Under hensyntagen hertil har vi opstillet følgende program som de upolitiske vælgere bør samle sig om:

1. Boligsaken.

Kommunen maa for at avhjælpe bolignøden støtte den private byggevirksomhet: a) ved at garantere for byggelaan og 2den prioritetslaan, b) ved at arbeide for forandringer eller ophævelse av saadanne bestemmelser i bygningsloven som unødig fordyrer bebyggelse og dermed husleien.

2. Byens renhold.

Der bør søkes indført en mere økonomisk drift ved renholdsverket for at lettelse i avgifterne kan opnaaes. Saasnart den økonomiske situation tillater det, bør kommunen overta alt renhold i byen (ogsaa gaterenhold) og overføre utgifterne i beskatningen.

3. Avholdssaken.

Fortsat arbeide for ædruelighetens fremme.

4. Kriseforanstaltningerne.

Alle kriseforanstaltninger søkes avviklet, herunder ogsaa inddragning av de kommunale forretningsvirksomheter som ikke svarer til sin hensigt.

5. Skolevæsenet.

Den praktiske undervisning i folkeskolen og fagskolerne bør utvikles videre. Den Kommunale Middelskole bør utvides for at gi plads for flere elever.

6. Næringslivet.

Under hensyn til kommunens evne vil vi støtte ethvert foretagende, saavel offentlig som privat, som medvirker til byens økonomiske fremgang og trivsel. Vi vil arbeide for fri og sund konkurrence paa handelens og haandverkets omraade og motarbeide monopol. Enhver kommunal bedrift - saavel handel som haandverk - maa drives forretningsmæssig og beskattes i likhet med private bedrifter.

7. Kontrol med byens virksomheter og administration.

Der bør oprettes en upartisk og merkantilt kyndig komite til at føre kontrol med byens bedrifter og administrationsgrene.

8. Arbeidsledigheten.